Depot:

• Vi så for oss at det skulle bli godt å slappe av på depotstedene våre, men oppdaget raskt at det ofte ble motsatt. Pakking av mat og hundemat, planlegging av kart, tørking av utstyr, nettside m.m. tar opp mye av tiden. Bruk heller mindre tid på depotstedene og ta selve hvilen på nærmeste hytte.

• Depotene våre var for store. Vi hadde for mye av det meste (eksempel: batteri, toalettpapir, våtservietter og mat). Det kan være greit å ha gode depot på strekningene Ljosland-Haukeliseter og Haukeliseter-Tyin siden man ikke har mulighet til å handle mat på annet enn DNT-hytter, men ellers oppover landet så finnes det butikker i fleng.

• Varier maten i depotene! Man blir fort lei om man har den samme basismaten over så lang tid. I vårt tilfelle: potetmos, frokostblanding og nudler.

Drivstoff til primus:

• Det kan være greit å ha en brenner som kan gå på forskjellige drivstoff. Bensin kan noen få steder være vanskelig å få tak , eller man trenger kanskje ikke så mye som en hel kanne. Vi brukte en MSR XGK EX på turen. Når vi ikke fikk tak i bensin eller trengte bare en liter, så kjørte vi denne på tennvæske med rødsprit til forvarming. Dette funket greit.

Kart:

• Vi brukte for det meste kart i målestokk 1:50.000 fra M711 serien. Dette funker fint, men merk deg at det er ikke inntegnet anbefalt vinterrute på disse kartene slik det er gjort på turkartseriene. Et eksempel er etappen gjennom Setesdalsheiene på etappen Ljosland-Haukeli, der det virkelig kan være greit å følge anbefalte vinterruter. Vi tegnet disse rutene inn på våre egne kart der hvor vi hadde tilgang. For eksempel på oversiktskart på hytter, og fra folk vi traff underveis.
• Turkartseriene dekker også et større område og man kan greie seg med færre kart (Eksempel: Setesdalsheiene Sør/Nord). I tillegg inneholder kartene mer informasjon om usikker is, gapahuker og lignende.
• Vi la ikke så mye arbeid i å planlegge ruta i detalj, men passet på at vi hadde kart som hang sammen sideveis og over hverandre. Her gjorde vi en feil ved å ikke tenke på at ev entuelle vinterruter kunne gå utenom de kartene vi hadde med, eller at terrenget kunne tvinge oss til å gå mye øst/vest. Så oppfordringen her blir å legge litt mer arbeid med ruta melom depotplassene.
• Innkjøp av kart kan være en stor utgiftspost. Legg mye arbeid i å få tak i så billige kart som mulig. Det er også en mulighet å låne kart av tidligere NPLere.

Litteratur:

• Ekspedisjonsboka av Aleksander Gamme er ei solid bok som tar for seg aktuelle problemstillinger rundt en langtur.
• Klassikeren Norge på langs av Lars Monsen og Trond Strømdahl er også god lesning, og det samme kan sies om Opplevelse villmark, skrevet av Simonsen-brødrene som gikk Norge på langs, og tilbake (!) i 2006/2007.
• Man kan også lese mange turreferat fra nettsidene til tidligere NPLere. En oversikt finnes HER. Vi hadde særlig god bruk for Fredrik Duun Nordberg sin nettside, der man finner tidsbruk mellom depotene og etterpåklokskap skrevet i rødt.

Nettside:

• Det er ikke alltid lett å få tilgang til en datamaskin i fjellheimen. Vi hadde nettside i tillegg til at vi skrev reisebrev til lokalavisa. Dette er tidkrevende og vi baserte oss på å låne datamaskin på fjellstuer og depoter. Ingen av oss hadde heller en smarttelefon til å oppdatere bloggen med. Skulle vi tatt turen om igjen hadde vi tatt med en god smarttelefon og kanskje også en iPad eller liten datamaskin med mobilt bredbånd. Det blir litt ekstra vekt, men man er også mer uavhengig og fleksibel.

Utstyr:

• Pulk: Går du med pulk, så kan du regne med relativt stor slitasje på en så lang tur. Her erfarte vi spesielt to viktige ting:
• Slitasjen på glidemeiene er stor hvis man må gå litt etter vei. Dette påvirker friskjonen i stor grad. Vi anbefaler at man skifter glidemeier under turen, ha de gjerne klare på forhånd i et av depotene. Vi skiftet en gang (Sulitjelma), skulle vi tatt turen om igjen så hadde vi skiftet totalt to til tre ganger. Merk her at det er forskjell hvordan glidemeiene er festet. Vi brukte Fjellpulken Xplorer 168, som det er lett å skifte meier på. Man bare skrur ut en skrue og drar meiene av. På andre modeller og merker kan glidemeiene være festet med pop- nagler noe som gjør prossessen mer tidkrevende og utfordrende.

• Slitasje og riper på selve pulken fører også til betydelig økt friskjon. Man vil også kunne oppleve intens ising og klabbing, noe som gjør pulken kanskje dobbelt så tung å dra og humøret deretter. Vår løsning ble å påføre ”glider på boks” eksempel: Swix Nordic Easy Glide .Dette fungerte strålende. Merk deg at dette må gjøres på en tørr pulk i romtemperatur.

• Hjul på pulken: Når føret eller terrenget gjør at blir man tvunget ned på veien så får man ofte en utfordring med pulkene. Vi måtte noen steder få haiket pukene våre og dette er ofte en utfordring. Skulle vi gått turen om igjen så hadde vi lagt litt arbeid i å få laget en lett hjulgang til å sette pulkene på. Denne ville vi ha tatt med enten fra start så vi kunne dratt pukene helt fra Lindesnes, eller utpå våren når føret begynner å variere.

Ski:

• I likhet med pulkene burde også skiene glides med jevne mellomrom for å unngå dårlig gli og klabbing.

• Ikke gå i ”kortfell-fella”. Vi var ofte helt avhengige av kortfellene våre for å dra de tunge pulkene, men under de rette snø- og terrengforholdene kan det gi bedre glid og nok feste med smørevoks.

Drømmer du om å gå Norge på langs? Vi svarer gjerne på spørsmål rundt turen og deler våre erfaringer!

Send e-post til: henrik_ teigoyen@hotmail.com og brandvoldh@gmail.com